Universell utforming: hva norsk lov krever av nettsiden din, og hva tilgjengelighetsdirektivet (EAA) betyr

Hva innebærer kravene til universell utforming?

I takt med at samfunnet digitaliseres, øker kravene om at alle, uavhengig av funksjonsevne, skal kunne ta del i informasjon og tjenester på nett. I Norge er universell utforming av IKT et lovkrav: likestillings- og diskrimineringsloven § 18 gir offentlige og private virksomheter plikt til universell utforming av hovedløsningene sine for IKT som er rettet mot eller stilt til rådighet for brukere, og forskrift om universell utforming av IKT-løsninger angir de tekniske kravene. Plikten gjelder ikke dersom den medfører en uforholdsmessig stor byrde for virksomheten. Tilsynet for universell utforming av ikt (Uu-tilsynet), som er en del av Digitaliseringsdirektoratet (Digdir), fører tilsyn med at reglene følges.

Vi er ikke jurister, men slik tolker vi reglene for hjemmesider og mobilapper:

De norske kravene gjelder ikke bare offentlig sektor. Ifølge Uu-tilsynet gjelder de både offentlige og private virksomheter, lag og organisasjoner, også når kundene er andre bedrifter (B2B), og uansett hvor mange ansatte virksomheten har. Vilkåret er at løsningen er en hovedløsning: en viktig kanal for å informere om eller tilby tjenester til kunder eller innbyggere i Norge. Private virksomheter skal oppfylle 35 suksesskriterier i WCAG 2.0 (nivå A og AA). Offentlige virksomheter følger WCAG 2.1 gjennom standarden EN 301 549 v3.2.1, og har siden 1. februar 2023 også måttet publisere en tilgjengelighetserklæring. Private virksomheter har ikke krav om erklæring.

Hva med tilgjengelighetsdirektivet (EAA)?

Den 28. juni 2025 begynte EUs tilgjengelighetsdirektiv (European Accessibility Act, EAA) å gjelde i EUs medlemsland. I Norge er gjennomføringen forsinket: direktivet er per oktober 2026 verken innlemmet i EØS-avtalen eller tatt inn i norsk rett, ifølge Uu-tilsynet. Kultur- og likestillingsdepartementet hadde forslaget på høring i 2021, men ingen lovproposisjon er lagt fram og ingen dato er satt. Norske virksomheter som tilbyr produkter og tjenester på markedet i EU, bør likevel allerede nå tilpasse seg kravene der.

Den store endringen med direktivet er at det ikke bare gjelder offentlig sektor, men også store deler av det private næringslivet i EU. Vår tolkning er likevel at kravene i direktivet bare retter seg mot virksomheter med tjenester som tilbys direkte til forbrukere. Virksomheter som utelukkende driver B2B (business-to-business), omfattes altså ikke av disse spesifikke kravene for sine digitale tjenester, men det finnes gråsoner i skillet mellom B2B og B2C. Merk at de norske IKT-kravene gjelder uansett, også for B2B.

Dette betyr at nettsider og applikasjoner som retter seg mot forbrukere i EU, siden da har måttet oppfylle visse standarder for universell utforming. Det omfatter blant annet:

• E-handelstjenester
• Banktjenester
• Persontransport (f.eks. billettsalg for tog og buss)
• E-bøker og programvare

Hvem omfattes ikke?

Det finnes ett viktig unntak i direktivet: Mikrobedrifter (virksomheter med færre enn 10 ansatte og en årsomsetning eller balansesum som ikke overstiger 2 millioner euro) er som regel unntatt fra kravene for tjenester, med mindre de leverer bestemte produkter som omfattes av direktivet. De norske reglene om universell utforming av IKT har ikke et slikt unntak for små virksomheter, og om Norge viderefører direktivets unntak når det gjennomføres, er ikke avklart.

Din egen tolkning

Vi anbefaler at du leser regelverket i sin helhet og gjør din egen tolkning: Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger (Lovdata).

Hvorfor gjøre hjemmesiden universelt utformet nå?

Å gjøre hjemmesiden universelt utformet er ikke bare en juridisk nødvendighet for mange. Det er en av de smarteste forretningsmessige investeringene du kan gjøre:

1. Flere kunder: Du åpner døren for de ca. 20 % av befolkningen som har en form for nedsatt funksjonsevne (permanent eller midlertidig).
2. Bedre SEO, men indirekte: Universell utforming er ingen direkte rangeringsfaktor. Google har vært tydelig på at bedre tilgjengelighet ikke i seg selv løfter plasseringene. Effekten kommer i stedet indirekte: riktig overskriftsstruktur gjør siden lettere å tolke, alt-tekster gir innhold til bildesøk, og en side som er enkel å bruke, holder på den besøkende lenger. Godt arbeid med universell utforming overlapper ganske enkelt med god teknisk SEO.
3. Bærekraft og inkludering: Å vise at du prioriterer digital inkludering, styrker merkevaren din.

Sjekkliste: 7 steg til en mer universelt utformet hjemmeside

For å møte kravene (i Norge minst WCAG 2.0 nivå A og AA for private virksomheter og WCAG 2.1 nivå AA for offentlige virksomheter; tilgjengelighetsdirektivet nevner ikke WCAG, men bygger i praksis på EN 301 549 og dermed WCAG 2.1 nivå AA) bør du gå gjennom følgende sju steg:

1. Alt-tekster for bilder m.m.: Sørg for at alle bilder, videoklipp og lydfiler på hjemmesiden har beskrivende alt-tekster. Er bildene ikke beskrivende, skal de markeres som dekorative. Slik kan personer som bruker skjermleser, forstå hva som vises, selv om de ikke kan se innholdet. Tilby gjerne også teksting og/eller transkripsjon av videoinnhold.
2. Tekststørrelse og lesbarhet: Bruk en tilstrekkelig stor tekststørrelse og lesevennlige skrifttyper. La også brukerne justere tekststørrelsen selv ved behov.
3. Fargekontraster: Sørg for at teksten på hjemmesiden har tilstrekkelig kontrast mot bakgrunnen, slik at den er lett å lese for personer med nedsatt syn. Bruk verktøy som WebAIMs kontrastsjekk for å sikre at fargevalgene dine er tilgjengelige.
4. Navigasjonsmuligheter: Lag en tydelig og enkel navigasjonsstruktur. Bruk menyer og interne lenker for å hjelpe brukerne med å finne det de leter etter. Har du en stor og kompleks hjemmeside med mange navigasjonsveier, bør du også ha såkalte «brødsmuler»: en lenkesti som viser hvor i nettstedets struktur du befinner deg. En universelt utformet hjemmeside skal også kunne navigeres uten mus, slik at tastaturbrukere kan bruke hjemmesiden uten problemer. Prøv å «tabbe» deg gjennom menyer og skjemaer.
5. Tilgjengelige skjemaer: Skjemaer bør være logisk strukturert, med tydelige instruksjoner og etiketter som er knyttet til hvert sitt skjemafelt. Det gjør det lettere for alle brukere, særlig de med kognitive vansker, å forstå hvordan de skal fylles ut.
6. Responsivt design: Sørg for at hjemmesiden er responsiv og fungerer godt på ulike enheter og skjermstørrelser, inkludert mobiler og nettbrett. Det forbedrer ikke bare tilgjengeligheten, men også den generelle brukeropplevelsen på hjemmesiden.
7. Testing av universell utforming: For virkelig å gjøre hjemmesiden universelt utformet er det viktig å teste den. Tester med verktøy som Web Accessibility Evaluation Tools (WAI-Tools) og tilbakemeldinger fra faktiske brukere med nedsatt funksjonsevne er avgjørende for å oppdage og utbedre problemene.

Hvordan vet jeg om hjemmesiden min oppfyller kravene?

Vi anbefaler å begynne med en teknisk gjennomgang. Verktøy som WAVE eller Lighthouse kan gi en pekepinn, men for å være helt sikker kreves ofte en manuell gjennomgang av eksperter.

Vil du fremtidssikre den digitale tilstedeværelsen din? Vi hjelper deg med å analysere dagens hjemmeside og gjennomføre justeringene som kreves for å møte lovkravene.

Kontakt oss for gratis rådgivning!