Alt-tekst (alt-attributt): bilde-SEO, universell utforming og slik skriver du god alt-tekst

Definisjon

Alt-tekst (alternativ tekst) er den beskrivende teksten i et bildes alt-attributt. Den leses opp av skjermlesere, vises hvis bildet ikke lastes, og gir søkemotorer og KI kontekst om hva bildet viser. Alt-tekst er derfor både et verktøy for universell utforming og et SEO-verktøy.

Hva er alt-tekst?

Alt-tekst, eller alternativ tekst, er den beskrivende teksten som legges i et bildes alt-attributt i HTML-koden. Den fyller tre funksjoner: skjermlesere leser den opp for personer med nedsatt syn, den vises som reservetekst hvis bildet ikke kan lastes, og den hjelper søkemotorer og modeller basert på kunstig intelligens (KI/AI) med å tolke hva bildet viser og hvorfor det ligger på siden. Alt-tekst er derfor både et verktøy for universell utforming, et SEO-verktøy og et kontekstsignal for maskiner.

At bilder mangler alt-tekst, er fortsatt en av de vanligste feilene på nettet. Ifølge WebAIM Million 2026 har 53,1 prosent av alle forsider minst ett bilde uten alt-tekst, og i snitt mangler 10,8 bilder per side et tekstalternativ. Det er et stort forbedringspotensial som er lett å hente ut for den som tar tak i det.

Alt-tekst vs bildetekst og title-attributt: hva gjør hva?

Tre begreper blandes ofte sammen: alt-attributtet, den synlige bildeteksten (caption) og title-attributtet. De gjør helt ulike ting, og bare ett av dem er et krav for universell utforming.

Kort sagt: alt-teksten er usynlig og beskriver bildet for dem som ikke ser det, bildeteksten er synlig for alle og tilfører kontekst, og title-attributtet er en hover-tekst som verken skjermlesere eller søkemotorer kan stole på. Skriv alt-tekst for alle meningsbærende bilder, bruk bildetekst når den tilfører noe, og utelat title-attributtet.

Fire typer bilder: slik velger du riktig alt-tekst

Det finnes ingen universell regel for alt-tekst, fordi det avhenger av hvilken rolle bildet spiller på siden. W3C deler bilder inn i noen grunntyper, og beslutningen skiller seg markant mellom dem. Beslutningstreet under oppsummerer logikken.

• Informative bilder bærer informasjon som ikke finnes i teksten: et produktfoto, et skjermbilde, et diagram. De skal ha en alt-tekst som formidler den samme informasjonen.
• Funksjonelle bilder er klikkbare og utfører en handling, for eksempel en logo som lenker til forsiden eller et ikon som åpner søk. Her beskriver du destinasjonen eller handlingen, ikke utseendet.
• Dekorative bilder tilfører ingen informasjon: bakgrunnsmønstre, skillelinjer, rene stemningsbilder. De skal ha et tomt alt-attributt (alt="") slik at skjermleseren hopper over dem.
• Komplekse bilder som diagrammer, grafer og infografikk krever mer: en kort alt-tekst som sier hva bildet viser, pluss en lengre beskrivelse i brødtekst, bildetekst eller en tabell ved siden av.

Utelat aldri alt-attributtet helt, ikke engang på dekorative bilder. Forskjellen er viktig: alt="" ber skjermleseren ignorere bildet, mens et manglende attributt kan få enkelte skjermlesere til å lese opp filnavnet eller bildets URL i stedet.

Hvordan skriver du god alt-tekst?

En god alt-tekst beskriver bildets innhold og funksjon kort og konkret, tilpasset sammenhengen på siden. Den skal kunne erstatte bildet: leser du bare teksten, skal du ikke gå glipp av noe viktig.

• Vær spesifikk. Beskriv hva som faktisk vises, og hvorfor det er relevant akkurat her.
• Ikke skriv «bilde av» eller «foto av». Skjermleseren forteller allerede at det er et bilde.
• Beskriv funksjonen for klikkbare bilder. En lenket logo skal si hvor lenken går, ikke hvordan logoen ser ut.
• Vev inn søkeord naturlig. Bare hvis de hører hjemme i beskrivelsen, aldri påklistret.
• Tilpass til konteksten. Samme bilde kan kreve ulik alt-tekst på ulike sider, avhengig av hva poenget er.

En vanlig misforståelse er at alt-tekst må holdes under 125 tegn. Den grensen kommer fra eldre skjermleseratferd, ikke fra Google: enkelte skjermlesere klipper lange tekster. I praksis holder en konsis setning nesten alltid. Skriv så langt som trengs for å formidle bildets poeng, ikke lenger, og legg virkelig lange beskrivelser i bildetekst eller brødtekst i stedet.

Konkrete eksempler gjør forskjellen tydelig:

• Informativt (skjermbilde): dårlig alt="bilde" → bra alt="Webflow Designer med åpen CMS-samling for blogginnlegg".
• Funksjonelt (logo som lenker til forsiden): dårlig alt="logo" → bra alt="SEOS Design – til forsiden". Beskriv destinasjonen, ikke utseendet.
• Dekorativt (bakgrunnsmønster): feil alt="abstrakt lilla mønster" → riktig alt="".
• Komplekst (diagram): svakt alt="diagram" → bra alt="Linjediagram: organisk trafikk økte fra 200 til 1 400 besøk/mnd på 6 måneder", med utfyllende bildetekst eller tabell ved siden av.

Alt-tekst og SEO: slik påvirker det rangeringen

Alt-tekst gir søkemotorene kontekst om bilder, noe som er viktig for synlighet i Google Bilder og bidrar til forståelsen av siden som helhet. Ifølge Google Search Central bruker Google alt-tekst sammen med datasyn og sidens øvrige innhold for å forstå hva et bilde viser. Samtidig advarer Google uttrykkelig mot keyword stuffing i alt-attributtet: overfylte alt-tekster kan klassifiseres som spam.

Effekten er altså konkret, men ikke magisk: godt skrevet alt-tekst styrker on-page-SEO ved å tydeliggjøre sidens tema og kan gi bildetrafikk, men den løfter ikke en svak side på egen hånd. Det finnes også en indirekte verdi. En studie av 10 000 nettsteder (Semrush og AccessibilityChecker.org, 2025) viser at nettsteder med høy score på tilgjengelighet korrelerer med 23 % mer organisk trafikk og rangerer på 27 % flere søkeord. Det er en korrelasjon, ikke en årsakssammenheng, men universell utforming og teknisk kvalitet følger ofte hverandre, og alt-tekst er en av de enkleste delene å utbedre.

Alt-tekst, universell utforming og loven

For den som bruker skjermleser, er alt-teksten ofte den eneste måten å oppfatte et bildes innhold på. Derfor er den et uttrykkelig krav i WCAG. Ifølge W3C krever WCAG 2.2 suksesskriterium 1.1.1 Ikke-tekstlig innhold (nivå A) at alt ikke-tekstlig innhold har et tekstalternativ som tjener samme formål. Dekorative bilder oppfyller kriteriet med tomt alt (alt="") eller ved å skjules med CSS.

For norske bedrifter er dette dessuten et lovkrav. Likestillings- og diskrimineringsloven § 18 pålegger både offentlige og private virksomheter å utforme hovedløsningene sine for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) universelt, og forskrift om universell utforming av IKT-løsninger viser til WCAG 2.0 nivå A og AA for private virksomheter og til EN 301 549 (WCAG 2.1) for offentlige. Kravene gjelder hovedløsninger på nett og i apper rettet mot kunder eller innbyggere i Norge, uavhengig av antall ansatte og omsetning, og Tilsynet for universell utforming av ikt (Uu-tilsynet) i Digdir fører tilsyn. Alt-tekst er et nivå A-krav via kriterium 1.1.1 og inngår i kravene til både private og offentlige virksomheter. I tillegg har EUs tilgjengelighetsdirektiv (EAA) gjeldt i EU siden 28. juni 2025 for virksomheter som tilbyr forbrukertjenester digitalt, og det kan også treffe norske bedrifter som selger til forbrukere i EU (direktivet er per oktober 2026 ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen eller norsk rett, og ingen dato er satt). Direktivet unntar mikrobedrifter, men bare dem som har færre enn ti ansatte og under to millioner euro i omsetning eller balansesum. Referansestandarden er EN 301 549, som bygger på WCAG 2.1 nivå A og AA. Mer om hva kravene betyr i praksis, finner du i Universell utforming av nettsider: krav og sjekkliste.

Spiller alt-tekst fortsatt noen rolle når KI kan «se» bilder?

Multimodale KI-modeller kan i dag tolke et bilde direkte og beskrive hva som finnes på det. Det reiser et rimelig spørsmål: trengs alt-tekst når KI-modellen uansett ser bildet? Svaret er ja, og grunnen er presis. En modell kan se hva bildet forestiller, men ikke hvorfor akkurat det bildet ligger på akkurat din side. Den konteksten gir alt-teksten.

Alt-tekst er maskinens kontekstsignal. Ved crawling og sitering i stor skala er tekstsignaler billigst og mest pålitelige å lese. En søkemotor eller en svarmotor trenger ikke å rendre og tolke hvert bilde hvis beskrivelsen allerede står i koden. Google er tydelig på at de kombinerer alt-tekst, datasyn og sidens innhold i stedet for å stole på én av dem alene. Alt-teksten er den delen du selv styrer, og den som er enklest for en maskin å stole på.

For AEO og siterbarhet i KI-svar som AI Overviews betyr det at et godt beskrevet bilde blir en tydelig, maskinlesbar opplysning om siden din, ikke noe et system må gjette seg til. Mer om hvordan KI tolker og siterer innhold finner du i AI Overviews SEO.

Vanlige myter og feil om alt-tekst

• «Alt-tekst må være under 125 tegn.» Grensen gjelder enkelte skjermleseres atferd, ikke Google. En konsis setning holder som regel; skriv så langt poenget krever.
• «Flere søkeord i alt-teksten gir bedre rangering.» Tvert imot: Google advarer mot keyword stuffing og kan se det som spam.
• «Alle bilder skal ha alt-tekst.» Nei, dekorative bilder skal ha tomt alt (alt="") slik at de hoppes over.
• «KI ser bildet uansett, så alt-tekst er unødvendig.» Modellen ser hva bildet viser, ikke hvorfor det finnes på siden. Alt-teksten gir konteksten og er signalet maskiner stoler mest på.
• «Title-attributtet holder som alternativ tekst.» Nei, title vises bare ved hover og leses ikke pålitelig av skjermlesere eller søkemotorer.