UNIVERSELL UTFORMING AV NETTSIDEN

Det avhenger av hvem løsningen er rettet mot. I Norge følger kravene av likestillings- og diskrimineringsloven § 18 og forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Både offentlige og private virksomheter har plikt til universell utforming av hovedløsningene sine, det vil si nettsider, apper og automater som er en viktig kanal for å informere om eller tilby tjenester til kunder eller innbyggere i Norge. Plikten gjelder uavhengig av bransje, antall ansatte og omsetning, og ifølge Uutilsynet også når kundene er andre bedrifter (B2B). Tilsynet utføres av Tilsynet for universell utforming av ikt (Uutilsynet) i Digitaliseringsdirektoratet.

Plikten gjelder ikke dersom den medfører en uforholdsmessig stor byrde for virksomheten. I vurderingen inngår blant annet kostnaden og virksomhetens størrelse og ressurser. Offentlige virksomheter har strengere krav enn private, med WCAG 2.1 (via EN 301 549) og en tilgjengelighetserklæring siden 1. februar 2023. EUs tilgjengelighetsdirektiv (2019/882), som gjelder i EU fra 28. juni 2025, er per oktober 2026 verken innlemmet i EØS-avtalen eller gjennomført i norsk rett, og ingen dato er satt. Selger dere til forbrukere i EU-land, må dere likevel følge kravene der.

Vi gir en veiledning om hvilke krav som sannsynligvis gjelder dere, ikke en juridisk vurdering. Er dere usikre, anbefaler vi å sjekke med Uutilsynet. Stadig flere kunder, innkjøpere og brukere stiller dessuten kravene uansett hva loven sier, og en hjemmeside som ikke kan brukes med tastatur, mister besøkende.

Hvis nettsiden er en hovedløsning rettet mot kunder eller innbyggere i Norge, ja. IKT-forskriften viser direkte til WCAG. Private virksomheter skal oppfylle 35 av suksesskriteriene i WCAG 2.0 på nivå A og AA (alle unntatt tre som gjelder teksting og synstolking av video), og offentlige virksomheter WCAG 2.1 gjennom den europeiske standarden EN 301 549 v3.2.1. Vi gjennomgår mot WCAG 2.2 AA, den nyeste versjonen, som bygger videre på 2.0 og 2.1. Det som oppfyller 2.2 AA, dekker derfor i praksis også lovkravet.

IKT-forskriften omfatter også apper, og ifølge Uutilsynet skal apper følge de samme minstekravene i WCAG som nettsteder. En mobilapp som brukes til å tilby tjenesten, er derfor omfattet på samme måte som hjemmesiden. Dokumenter som er en del av tjenesten, som avtaler, fakturaer eller produktinformasjon i PDF, bør i praksis også være tilgjengelige, siden en utilgjengelig PDF hindrer brukeren like mye som en utilgjengelig side. Vi gjennomgår apper og dokumenter på forespørsel.

En tilgjengelighetserklæring er en side på hjemmesiden som beskriver hvor godt den oppfyller tilgjengelighetskravene, hvilke kjente mangler som finnes, når de planlegges utbedret og hvordan brukere kan melde fra om problemer. Offentlige virksomheter er pålagt å ha en, publisert via Digdirs løsning uustatus.no og oppdatert minst én gang i året. For private virksomheter er den ikke et lovkrav, men en tydelig måte å vise hvordan hjemmesiden oppfyller kravene, og et svar på et spørsmål stadig flere kunder og innkjøpere stiller. Vi utarbeider grunnlaget ut fra gjennomgangen.

Gjennomgangen gjøres mot WCAG 2.2 nivå AA, den nyeste versjonen av retningslinjene. Automatiske verktøy finner bare det maskinelt målbare, som manglende alt-tekster, kontrastverdier og feil i HTML-en. Resten krever at et menneske bruker hjemmesiden slik en bruker med nedsatt funksjonsevne gjør:

• Tastatur og fokus. Kan menyer, knapper, dialoger og skjemaer nås uten mus, og ser man hvor man er?
• Kontrast. Tekst, knapper, ikoner og rammer rundt skjemafelt mot bakgrunnen, også når musepekeren holdes over og i mørk modus.
• Alt-tekst og struktur. Beskrivende alt-tekster, overskriftshierarki, landemerker og lenketekster som gir mening utenfor sammenhengen.
• Skjemaer. Etiketter, feilmeldinger i tekst (ikke bare rød farge) og mulighet til å rette.
• Skjermleser. Gjennomgang med VoiceOver og NVDA av flytene finne, forstå, kjøpe eller kontakte.
• Bevegelse. Kan animasjoner pauses, og respekteres systeminnstillingen for redusert bevegelse?

Hver mangel i rapporten er knyttet til et WCAG-kriterium, et sted, en alvorlighetsgrad og et forslag til utbedring. Vi anbefaler å gjennomgå de sidemalene og flytene som bærer virksomheten, som forsiden, produktsidene, skjemaene og kassen, i stedet for hver eneste underside.

De fleste manglene oppstår når et design godkjennes på en stor skjerm med mus, og ingen tester noen annen måte å bruke det på. Fire mønstre går igjen uavhengig av bransje og plattform:

• Bilder uten alt-tekst. Vanlig også på nye hjemmesider, og det enkleste å rette.
• For lav kontrast. Lysegrå brødtekst, hvit tekst på lyse fotografier og knapper i profilfarger som aldri er målt.
• Menyer som ikke fungerer med tastatur. Særlig megamenyer og mobilmenyer som bare åpnes med mus eller berøringsskjerm.
• Fjernet fokusmarkering (outline: none). Tastaturbrukere ser ikke hvor de er.

Nesten alt kan utbedres i eksisterende design og eksisterende innhold. Menyer og skjemaer kan kreve at komponenten bygges om, sjelden hele hjemmesiden.

Fem minutter er nok til å se om hjemmesiden har grunnleggende problemer, og om en fullstendig gjennomgang er verdt det.

• Legg bort musen og trykk Tab gjennom forsiden. Ser dere hvor dere er? Kan menyen åpnes? Blir dere sittende fast noe sted?
• Zoom til 200 prosent i nettleseren. Forsvinner innhold, eller overlapper elementer?
• Åpne kontaktskjemaet, la feltene stå tomme og send. Forstår dere hva som gikk galt uten å se fargen?
• Kjør en Lighthouse-rapport i Chrome og les avsnittet om tilgjengelighet. Den finner det maskinelt målbare, ikke resten.
• Slå på skjermleseren på telefonen (VoiceOver på iPhone, TalkBack på Android) og prøv å finne telefonnummeret deres.

Består hjemmesiden ikke disse testene, finnes det flere mangler under overflaten. Består den dem, er det likevel bare en begynnelse. WCAG 2.2 AA omfatter langt flere kriterier enn en hurtigtest dekker.

Mye av det som gjør en hjemmeside universelt utformet, gjør den også lesbar for søkemotorer og KI-assistenter: overskriftshierarkiet, alt-tekstene, lenketekstene og den semantiske HTML-en. Vi lover ikke at bedre universell utforming i seg selv løfter rangeringen. Men teknisk SEO og universell utforming er i praksis to gjennomganger av samme grunnmur. Gjør dere den ene, er det gode grunner til å gjøre den andre samtidig.

Det avhenger av omfanget. En hjemmeside med et titalls sidemaler og et kontaktskjema tar som regel en eller noen få uker fra start til ferdig rapport, siden den manuelle gjennomgangen med tastatur og skjermleser tar tid. En nettbutikk med kasse og kontosider tar lengre tid. Vi gir en tidsplan sammen med tilbudet.

En rapport som blir liggende, gjør ingen hjemmeside mer universelt utformet. Derfor er det samme team som gjennomgår og utbedrer, direkte i plattformen deres, enten det er Webflow eller en kodet hjemmeside med headless CMS. Vi utbedrer i prioritert rekkefølge, det som blokkerer først og det kosmetiske sist, og gjerne i designsystemet eller komponentbiblioteket, slik at alle sider arver forbedringen, også de som bygges senere.

Er manglene så omfattende at en ombygging er mer fornuftig, anbefaler vi en ombygging og gir et grunnlag som kan sammenlignes. Gjennomgangen kombineres ofte med en gjennomgang av brukeropplevelsen i stort, slik vi beskriver i guiden om hvordan en UX-audit gjennomføres. Når utbedringene er på plass, utarbeider vi grunnlaget for tilgjengelighetserklæringen deres. Nye sider og funksjoner kan følges opp per oppdrag eller innenfor en driftsavtale, om dere ønsker det.

Sjelden. De vanligste manglene, som kontrast, alt-tekst, skjemaetiketter, fokusstiler og overskriftsstruktur, utbedres i eksisterende design og eksisterende innhold. Menyer og skjemaer kan måtte bygges om som komponenter. Først når grunnstrukturen er feil, for eksempel en hjemmeside bygget helt på bilder eller en plattform uten kontroll over HTML-en, er en ombygging mer fornuftig. Gjennomgangen viser hva som gjelder.